Norsk

TH!NK again

E-mail Print PDF
Think goes to AmsterdamSelv om TH!NK har presentert et innovativt EV konsept, stanger det samme konseptet hodet i veggen hele tiden på grunn av gårsdagens tenking. TH!NK bygde et moderne samlebånd med en kapasitet på over 3000 biler per år. En beslutning som trolig var inspirert og forsterket av importerte eksperter på bilproduksjon, da Norge aldri har hatt en tradisjon med å bygge biler i stor skala.

Hva hadde skjedd hvis selskapet bare brukte det sentrale samlebåndet for produksjon til storkunder, mens privatmarkedet ble betjent av små samlebånd på de lokale markedene? Det er ikke så vanskelig å få til, da en EV som TH!NK har et mindre antall deler å montere enn den tradisjonelle bilen. Og bortsett fra markedsførerens våte drøm om å kunne døpe om TH!NK City til TH!NK Frankfurt, TH!NK Stockholm, TH!NK London, TH!NK Prague, etc, kan selskapet få enda flere fordeler. Her er noen av dem:

  1. De kan få hjelp med finansiering av oppstarten til hvert samlebånd av lokale myndigheter som vil skape lokale arbeidsplasser
  2. De kan få mye gratispresse fra lokale medier, noe som kan gjøre TH!NK allment kjent til nesten ingen kostnad
  3. De kan droppe det tradisjonelle forhandler- og servicekonseptet og selv ta hånd om det relativt lønnsomme ettermarkedet
  4. De kan redusere transportkostnader og utslipp radikalt ved å slutte å sende batterier fra Tyskland til Norge, og i stedet sende batteriene direkte til de lokale samlebåndene, men mest av alt
  5. De kan leve som de sier helt og fullt ved å være den mest miljøvennlige løsningen for lokal transport

Og hvorfor har de ikke tenkt på eller prøvd å gjøre noe like radikalt med produksjonen som de gjorde med produktet?

Jeg vet ikke hva som har skjedd i deres styre, men jeg mistenker at hovedårsakene ligger i de klassiske ± faktorene gruppetenking og eksperttenking. Bilbransjens gruppetenk er mest av alt representert av det 101 år gamle samlebåndet - det grandiose sentraliserte produksjonsystemet som Henry Ford skapte for å kutte kostnader og øke lønnsomheten. Og ifølge alle eksperter er dette også en gjennomprøvd metode for effektiv bilproduksjon.

Men tidene endrer seg, så hvorfor kan ikke bilindustrien gjøre det samme?

Kommenter gjerne, eller hvis du vil ha andres meninger kan du også besøke mine sponsorer du finner til høyre.

 

Googles modell feirer 173 år

E-mail Print PDF

Google - of courseVisste du att forretningsmodellen til Google feirer 173 år? Ok, jeg vet det. det finnes noen små endringer, men de er mindre enn du tror. Endringene kommer mest av en endring i infrastrukturen - og Google var selskapet som oppdaget akkurat disse endringene. De på Google var ikke bare tilstede på historietimen, de var også oppmerksomme, men mest av alt gjorde de noe med det. Jeg er imponert - virkelig.

Nå arbeider jeg med å gjøre klar neste tekst om interessenter for medlemmene på min side - min 1KTF. Teksten handler om kunden - "den ultimate interessenten". Under forarbeidet så jeg at jeg fikk adressere de forskjellige kundetypene og deretter dele de inn i forskjellige kunderoller. Det er grunnleggende informasjon som man lærer seg på enhver BI (håper jeg), men den er så grunnleggende at den ofte glemmes når man er på vei til å skape den neste banebrytende og komplekse forretningsmodellen. Det gjorde ikke Google.

Kunder defineres typisk nok som "de som skaper firmaets salg". En selger, eller kanskje til og med reklamebyrået, kan finne de forskjellige typene og overbevise dem om å gjøre et kjøp - på en eller annen måte. Dyr eller billig. Den fremgangsrike selgeren derimot, skjønner at hver kundetype kan deles inn i forskjellige kunderoller, Kunderollene viser hvordan kundens "kostnad" fordeles for å tilfredsstille hver kunderolle. Man kan også legge til andre fordelinger basert på rolle hvis det er ønskelig. Men uansett, hvis fordelingen er vellykket, skaper det i sin tur "det lykkelige salget". (En gjennomgang av kundetyper/roller/kostnader finnes tilgjengelig for min sides medlemmer).

Rollene jeg snakker om i medlemsområdet, er brukerrollen, bestillerrolen og betalerrollen I B2B er disse rollene normalt definert som forskjellige personer eller funksjoner, og hver og en av disse må addresseres etter deres behov. Nå begynner vi å få en svak forflytning av samme rolledefinisjon til B2C når vi snakker om nettløsninger - ikke minst når vi snakker om Googles modell. Men overraskende nok begynte dette ikke på 1990-tallet.

Vi snakker om juni 1836, den franske avisen La Presse var det første massemediet som inkluderte betalte annonser i publikasjonen. Eieren inkluderte annonser slik at avisen kunne senke sin utsalgspris, utvide leserkretsen samt øke lønnsomheten. Det virker ganske Web 2.0, eller hva? Og hvordan så strukturen deres ut, egentlig?

Kundetype/Kunderolle

Bruker

Bestiller

Betaler'

- La Presse-leser

X

X

X - % av Y

- La Presse-annonsør

Y

Y

Y

X och Y är input i noen form fra kundetypen

 

Og hvordan står Googles modell seg i forhold til La Presse:

Kundetype/Kunderolle

Bruker

Bestiller

Betaler

- Google-leser

X

X

X - % av Y

- Google-annonsør

Y

Y

Y

X och Y är input i noen form fra kundtypen

 

Det Google gjør som skiller dem fra La Presse, er at de bruker nåværende informasjonsinfrastruktur (for et *** ord) som gir dem gratismateriale. For den betalende kunden (annonsøren) blir det slik at man påtar seg rollen som finansiell bidragsyter til Google og for brukeren betyr det at man slipper å tenke på at Google ikke betaler arbeidstimer, trykkostnader, etc. Google gjorde altså en La Presse, men uten på ta på seg kostnader for materialutvikling. Snakk om utvikling, Google.

Kommenter gjerne, eller i den sanne ånd til La Presse eller Google, besøk en av mine sponsorer til høyre hvis du vil ha andres meninger (og hvem andre enn Google gir deg dem).

 

 

Finnes det noen fungerende visjoner i Norge?

E-mail Print PDF
Det er mange som påpeker at bedrifters visjoner kommer til å bli mer og mer viktige i fremtiden. Men hva betyr en visjon for et firma - egentlig?  Jeg pleier å si at en bedrifts visjon beskriver hvor langt den kan se - ikke noe mer, ikke noe mindre.

Hvis jeg skulle sammenfatte mitt syn - og samtidig inkludere andres - kan en bedrifts visjon inneholde et eller flere av følgende momenter:

  1. En begrensing av lekeplassen
  2.  Et mål for leken
  3. Tiden du vil bruke for å leke
  4. Hvordan du leker

Ved første øyekast virker alle momenter ganske så produktive for bedrifter, så hvorfor ikke inkludere alle i bedriftens visjon? Ikke minst da i den beste av alle verdener inkluderer den ideelle bedriftsvisjonen en definisjon som hver rolle i bedriten kan identifisere segt med.

Men overraskende nok blir ofte den uttalte, eller iblant uuttalte visjonen, en begrensing (en minus-faktor) i stedet for en pådriver av muligheter (en pluss-faktor). Begge faktorer kan føre til at bedriftens visjon blir den berømte boksen vi alle må adressere og gå utenfor.

Har du et eksempel på en god bedriftsvisjon, og i så fall hvorfor?

Eller, har du et eksempel på en dårlig bedriftsvisjon, og i så fall hvorfor?

 

Velkommen til Test Labs - Norge

E-mail Print PDF
Projektet
±-FAKTOREN handler om å identifisere de positive og negative triggerne og driverne som styrer næringslivet.

Test Labs
Test Labs er gratisdelen av nettsiden. Den inneholder sammendrag av det som er basen i prosjektet ±-FAKTOREN. Her kan du prøve ut, komme med innsikter, dine meninger, alt hva du vil. Vær saklig, ellers risikerer du å redigeres bort.

Test Labs er nasjonal, det vil si at det som skrives i den norske delen handler om Norge, det som skrives i USA-delen handler om USA, det som skrives i den indiske delen, handler om India, etc. Grunnen til denne segmenteringen er at spørsmål om bedrifter og selskap i Norge først og fremst har nasjonal interesse. Men hvis du skjønner språket, er det fritt frem å besøke andre lands Test Labs.

Siter gjerne i andre sammenhenger, men husk å angi kilden. Og hvis du kommenterer, forbered deg på å bli sitert også du - og da kanskje også på andre språk. Test Labs kommer til å inkluderes i en trykt versjon, og bra kommentarer fra Norge trenger et stort publikum også utenfor Norge.

Basen
±-FAKTOREN består av et antall tekster om forretninger og næringslivet. I disse tekstene belyses det mer enn bare kroner og ører. Noen av tekstene er allerede publisert, og morsomt nok også piratkopiert. De finnes bl.a. på The Pirate Bay.

Hvis du vil bruke din tid på å lete etter "gratistekster", får du gjerne gjøre det. Men hvis du i stedet blir sponsormedlem, får du melding om nye, komplette tekster med en gang de er publisert. Da kan du laste ned hvilke tekster du vil.

Ha det gøy!

Erich Nielsen

 


Search

.Login/Logout

Sponsors